O store Gud 

O store Gud, når jeg i undring aner
hva du har skapt i verden ved ditt ord
Ser universet med de mange baner
og vet alt liv oppholdes ved ditt bord

Da bryter lovsang i fra sjelen ut
O store Gud, o store Gud
Da bryter lovsang i fra sjelen ut
O store Gud, o store Gud

Når jeg i skriften ser du mange under,
som Gud har gjort fra første Adams tid
Og ser hvor trofast Herren alle stunder
har ført sitt folk igjennom livet strid

Når jeg så vet at Kristus lot seg føde,
Ja, at han gikk omkring og gjorde vel
Inntil han sonet verdens synd og døde,
og oppstod for å frelse hver en sjel

Når så til slutt hvert tidens slør må falle,
og troens mål er nådd, så jeg får se.
Vil evighetens klokker sjelen kalle
for tronen mellom skaren hvit som sne:

Da bryter lovsang ifra sjelen ut,
Takk, store Gud, takk, store Gud
Da bryter lovsang ifra sjelen ut,
Takk, store Gud, takk, store Gud